Jeg har vokst opp med hund, og hatt noen hunder selv som voksen. Pr i dag har vi ingen hund. Vi måtte avlive vår kjære Zara for noen år siden da "alderen hentet henne inn".

 
På bildet over er det bare fred og harmoni, Zara var en Engelsk Springer (etter mat) Spaniell, og den snilleste (og lateste) hund som tenkes kan. Hun elsket mat og våre katter, og tok gjerne oppgaven som reservemor om den bød seg:

Samtidig som vi hadde Zara, kjøpte vi (jeg) en Engelsk Cocker Spaniel tispe; Diva;

Hun hadde dessverre et ektremt stressa og nervøst lynne, og like før hun ble 2 år fikk oppdretter anledning til å hente henne tilbake. Hun var rett og slett for nervøs til å leve et liv sammen alle våre barn.

Zara og Diva var gode venner, men Diva var i overkant dominant, og vokta hvert skritt Zara tok. Vi frykta at Zara ville savne sin venninne da hun flyttet tilbake til oppdretter, men tvert i mot blomstra hun opp, og ble en glad og livlig hund. Ingen tvil om at Diva hadde "bukta og begge endene" der i gården.

På 1980/90 tallet hadde jeg en vorsteher tispe; Balderås Kaci:

Ei stor og flott tispe som i hovedsak ble brukt som "hobbyhund" - og til å trekke! Hundekjøring med slede (nordisk stil) var perfekt for Kaci, og jeg hang bakpå det beste jeg kunne:-) Hun var også en relativt ok jakthund, men siden jeg ikke skjøt selv, ble det ikke så veldig mye jakt. Hadde studiekompiser som lånte henne, og inviterte meg på rypemiddag etterpå (veldig grei deal det).

Kaci var en usedvanlig snill og lydig hund, sjelden lettlært, maken til vorster skal en vel leite lenge etter. Line vokste opp med Kaci;

Og startet sin "rideundervisning" veldig veldig tidlig :-)

Så har jeg vokst opp med en herlig boxer; Tirama's Gilbert (aka Baltus):

Her som "valp" begge to ;-) Meg og Baltus tidlig på 70-tallet.

Her litt eldre versjoner av begge to, jeg har vel blitt "fjort'is" - og trener til utstilling med Baltus.